tirsdag 6. mars 2012

Han kom med storken



I dag har jeg sendt avgårde en pakke
til en vakker gutt.
En gutt med verdens flotteste blå øyne. 
Bildet er funnet på google.no

Han er nysgjerrig, undersøkende og glad.
Han er opptatt av fisking og er glad i være ute. 
Han går i barnehagen.
Han har venner både der og i nabolaget
Han er opptatt av Kaptein Sabeltann
Han bor sammen sin mor
Han er som 4 åringer flest.
Nesten.....

Mammaen hans ønsket seg
barn over alt i verden.
Som mammaer flest gjør.
Men.....
Hun tok et valg.
Et gjennomtenkt valg.
Hun valgte å bli gravid
uten å vite hvem pappaen er. 
Hun dro til Danmark
og ble gravid der.

Et valg som førte til at denne vakre gutten finnes. 
Og flere velger som henne.
Mange barn har kommet til verden med "storken".
Og de jeg vet om er flotte eksemplarer
av arten homo sapiens.
Noe deres målbevisste mødre også har æren for.

Jeg skal ikke starte en debatt her
om livssyn eller etiske verdier. 
Jeg bare begynte å reflektere
over hvilke valg vi har nå,
kontra tidligere.
Jeg reflekterer også over hvordan samfunnet har forandret seg
 med hensyn til familiestruktur og holdninger.

Jeg håper, og tror, at det er lettere å vokse opp
hos den ene av foreldrene i dagens samfunn.
Før i tiden ble de jo sett på som lausunger.
De ble nok ikke i alle situasjoner møtt som
de uskyldige barn de var.
Og holdningene til mødrene var kanskje
heller ikke fylt med respekt og likeverd.
Derigjennom fikk barna nok ikke alle de
mulighetene det skulle hatt.

Nå når jeg skriver kjenner jeg at innlegget
er i ferd med å snu seg fra mulighetene for valg i dagens samfunn
til temaet mobbing.
Til hvordan man møter sine medmennesker
Til hvordan man oppdrar barn til å møte de rundt seg
og hva slags verdier man mener er viktige.
De verdiene som man håper skal skinne igjennom
når ditt barn møter et annet.
De verdiene som man håper at ens barn skal
bli møtt med. ...
Med åpenhet, glede, respekt, likeverd og forståelse.
Man ønsker jo at alle man kjenner skal ha det godt.
Man ønsker at de man møter på sin vei skal bli glad i
og være gode mot de man bryr seg om.

Vi vet at noen barn og voksne ikke blir møtt slik de fortjener.
Vi vet at noen blir mobbet og ekskludert.
Med mobbing menes at man blir plaget igjen og igjen av de samme personene.
Og her har vi en jobb å gjøre alle vi voksne som omgåes barn og unge.
Det være seg foreldre, du som nabo, du som voksen og lærere.
Vi må se og bry oss...

I gårsdagens nyheter var det vist til en forfatter som sier at
anti mobbekampanjer har noen målbar hensikt i form av antallet som blir mobbet i den norske skolen.
Han mener at slike metoder ikke kan løse hvordan samspillet mellom mennesker er.
Videre sier han at man i stedet for å bruke penger på kampanjer som Olweus og Steg for steg
kan man bruke de samme pengene på et bedre læringsmiljø.

Jeg har lite kjennskap til slike kampanjer.
 Jeg vet at elevene blir minnet på å ivareta andre,
at de skal inkludere i aktiviteter,
at de skal tenke vi,
(det korteste begrepet på samarbeid )
og at de kan trene på sosialt samspill.
Jeg vil håpe at verdiformidlingen har noe for seg,
selv om det kanskje ikke er målbart.

men
 det kan være slik at det for noen er så mye støy i livet
at det er vanskelig å ta innover seg hva som blir formidlet
og det som er satt på agendaen.

Det kan jo være at resultatet av en slik kampanje
kan sidestilles med hvordan noen mener at leksehjelp er.
Det blir uttalt at :
Det øker, 
og  minsker ikke, 
forskjellen mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salamo. 

Ikke vet jeg..
annet enn at jeg skulle ønske at
mobbing var et ikke eksisterende begrep.


Snakk om å virre seg ut på ville veier.
Det var slik det ble i dag :) 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar