søndag 21. juni 2015

Grublerier om gave og ord om barnehagen




God morgen! I går kveld før jeg sovnet så lå jeg å tenkte på hva vi kunne gi som en mikrostor hilsen til de som har ivaretatt Petrus hver dag. De er jo sammen han nesten hver dag. Jeg synes jo at de skal få en liten hilsen. Der er jo de som ser til at han er riktig kledd uansett vær, som gir han mat og frukt, som tar han med på opplevelser og som trøster eller deler gleder, som setter grenser og inspirerer og som vi som foreldre er helt prisgitt. Jeg tenker på at de møter oss når vi er stressa på vei til noe annet, - og tar i mot den lille gutten,  - eller som tar en prat når vi har tid til det. Alltid like blide og imøtekommende til vår lille gutt og mot oss. Det er klart at de skal få en liten hilsen, det fortjener de, men hva gir man egentlig til disse folka som er like forskjellige som deg og meg. De er jo unike og ulike. De har ikke samme smak.



Da jeg lå der og grublet i går kveld så kom jeg på noen ord jeg selv fikk av et foreldrepar da jeg selv arbeidet i barnehage. Det hang på oppslagstavlen  min for å minne meg om hvilken viktig jobb jeg hadde og hvordan vi gjennom dagen oppdro barn. Mens jeg grubler videre så deler jeg ordene med dere De er skrevet av Robert Fuglum:

Alt jeg egentlig trengte å vite lærte jeg i barnehagen: 

Dele med andre.
Opptre realt.
Ikke slå.
Legg tingene tilbake der du fant dem.
Rydd opp i ditt eget rot.
Ikke ta noe som ikke er ditt.
Be om unnskyldning når du sårer noen.
Vask hendene før du spiser.
Skyll ned etter deg på toalettet.
Du har godt av varme småkaker og kald melk.
Lev et balansert liv - lær litt og tenk litt og tegn og mal
og syng og dans og lek
og arbeid litt mer hver dag.
Ta en liten lur hver ettermiddag.
Når du går ut i verden, så se opp for trafikken,
hold hverandre i hendene og hold sammen.
Vær oppmerksom på under. 
Husk det lille frøet som plantes: 
Røttene vokser nedover og planten vokser oppover,
og egentlig er det ingen som vet hvordan,
eller hvorfor,

men slik er de alle sammen.

Gullfisk og hamstere og hvite mus
og til og med det lille frøet i boksen med skumplast - alle dør.
Det gjør vi også.
Og husk de første barnebøkene
 og det førsteordet du lærte
- det største av alle ord
- SE.

Alt du trenger å vite er der et sted,
- den gyldne regel og kjærlighet
- grunneleggende hygiene
- økologi og politikk
og
livsførsel

Jeg vet at disse ordene dekker mye av kompetansen som barn tilegner seg i barnehagen,
men det er ikke dermed sagt at jeg vet hva vi skal gi som en liten sommergave.
Har du tips?

Petrine



6 kommentarer:

  1. Hvorfor ikke skrive dette og ramme det inn?

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg var faktisk inne på tanken om det :) Kanksje det blir årets gave

      Slett
  2. Hei .. Når guttene mine sluttet fikk de guttene og jeg hadde et nært forhold til som pedagogisk leder og primærkontakt et bokstavsmykke ( første bokstav i fornavnet ) og et kort med bilde av barnet med det diktet her :

    Døren låses, porten lukkes,
    alt er gjort for aller siste gang.
    Gi meg hånden, før du reiser,
    sett deg ganske stille på mitt fang

    Være sammen, siden skilles,
    det er veien hver og en må gå,
    la oss ikke være triste
    selv om det er oss det gjelder nå.

    Om det som er forbi er forbi,
    da har jeg noe vakkert å si.
    Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg,
    aldri skal jeg glemme det du er for meg.

    De andre fikk en flott kopp ( til kaffe eller te ) og det samme kortet

    hilsen Nina :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så vakkert dikt, det skal jeg gjemme til neste år. Det er da han slutter helt for å begynne på skolen. Men jeg synes det gjør en så flott jobb at jeg synes de skal belønnes for den. I alle fall med en liten takke - hilsen

      Slett
  3. Fine ord!
    Jeg var akkurat så heldig å få hjemmestrikka ullvotter av et barn i min bhg,
    Og synes selv det var helt genialt, en gave som varmer flere ganger og på flere måter😊

    Fin ny uke til deg!
    - AC

    SvarSlett
  4. Diktet om porten som lukkes er en sang også-fra portveien 2. På skolen der jeg jobber synger vi den som avskjedsang til 7klassingene. Fryktlig vemodig så jeg griner jo alltid litt. Beste gavene jeg har fått er de personlige kortene fra elevene :) Lene

    SvarSlett